Mamma sovnet fredfullt inn i eget hjem onsdag 2.august kl 1625 og hun rakk å bli 74 år. Hun fikk diagnosen ALS (Amyotrofisk lateralsklerose) for 17 måneder siden, selv om hun merket de første symptomene sommeren for to år siden. ALS er en veldig sjelden sykdom som hos mamma rammet de øvre motoriske nervene, slik at svelg-, tunge og pustemuskler lammes og ikke mottar beskjeder. Alle sanseinntrykk fungerte som før, men hun fikk etter hvert ikke kommunisert slik hun så gjerne ønsket. Mamma var veldig åpen om sykdommen, slik hun var åpen om det meste.
Vi vil minnes mamma som en energisk og livlig person, hun var veldig utadvendt, inkluderende og gjestfri. Hun trivdes som best når det var mye folk, liv og røre rundt seg. Familie og venner verdsatte hun særdeles høyt, og hun passet mer enn gjerne barnebarn selv om det innebar å reise inn til Trondheim når omgangssyken herjet.
Mamma hadde store utfordringer med synet, noe som ble stadig dårligere med årene. Tross dette, var hun veldig aktiv med friluftsliv og treningsaktiviteter både sommer og vinter, og de fleste vil beskrive henne som en veldig sprek dame. Hun besteg fjell, sanket bær, gikk på ski, gikk turer, trente på treningsstudio, syklet og fisket så ofte hun kunne. Sammen med pappa så var hun glad i å reise, om det var lengre og eksotiske turer, kulturelle reiser eller solreise til favorittlandet Hellas. Hun klagde aldri over egen helse og var bestandig optimist.
Mamma sovnet inn med de nærmeste rundt seg. Det var den siste tiden store plager med sykdommen, selv om pappa gjorde alt som gikk an for å lindre og pleie døgnet rundt. Det vi sitter igjen med er uansett de gode minnene etter mamma, med en trygg og god barndom, og en mor som var støttende uansett valg vi har gjort i oppveksten. Det blir rart å komme hjem uten at vi hører den oppglødde nordlandsstemmen som hilser oss velkommen når vi kommer inn døra, eller formaningen om å kjøre forsiktig når vi reiser derfra. Hvil i fred mamma!
Mamma sovnet fredfullt inn i eget hjem onsdag 2.august kl 1625 og hun rakk å bli 74 år. Hun fikk diagnosen ALS (Amyotrofisk lateralsklerose) for 17 måneder siden, selv om hun merket de første symptomene sommeren for to år siden. ALS er en veldig sjelden sykdom som hos mamma rammet de øvre motoriske nervene, slik at svelg-, tunge og pustemuskler lammes og ikke mottar beskjeder. Alle sanseinntrykk fungerte som før, men hun fikk etter hvert ikke kommunisert slik hun så gjerne ønsket. Mamma var veldig åpen om sykdommen, slik hun var åpen om det meste.
Vi vil minnes mamma som en energisk og livlig person, hun var veldig utadvendt, inkluderende og gjestfri. Hun trivdes som best når det var mye folk, liv og røre rundt seg. Familie og venner verdsatte hun særdeles høyt, og hun passet mer enn gjerne barnebarn selv om det innebar å reise inn til Trondheim når omgangssyken herjet.
Mamma hadde store utfordringer med synet, noe som ble stadig dårligere med årene. Tross dette, var hun veldig aktiv med friluftsliv og treningsaktiviteter både sommer og vinter, og de fleste vil beskrive henne som en veldig sprek dame. Hun besteg fjell, sanket bær, gikk på ski, gikk turer, trente på treningsstudio, syklet og fisket så ofte hun kunne. Sammen med pappa så var hun glad i å reise, om det var lengre og eksotiske turer, kulturelle reiser eller solreise til favorittlandet Hellas. Hun klagde aldri over egen helse og var bestandig optimist.
Mamma sovnet inn med de nærmeste rundt seg. Det var den siste tiden store plager med sykdommen, selv om pappa gjorde alt som gikk an for å lindre og pleie døgnet rundt. Det vi sitter igjen med er uansett de gode minnene etter mamma, med en trygg og god barndom, og en mor som var støttende uansett valg vi har gjort i oppveksten. Det blir rart å komme hjem uten at vi hører den oppglødde nordlandsstemmen som hilser oss velkommen når vi kommer inn døra, eller formaningen om å kjøre forsiktig når vi reiser derfra. Hvil i fred mamma!
Takk for alle de fine stundene med deg og Svein. Vil aldri glemme den utrolige gjestfriheten dere viste da gutta kom til Oppdal for å kjøre pudder eller leke oss på elva... eller da du tok morsrollen og sendte med meg hjemmebakt brød da jeg skulle dra hjem. De gode opplevelsene dere skapte var viktig da vi etablerte oss på Oppdal og etterhvert kjøpte småbruket Mjøakåsen. Hos dere var de alltid godt og komme og godt å være. Vi vil takke deg for alt og aldri glemme.
Siste hilsen fra
Egil og Odin
Skriv et minneord
Solveig og Svein 2017-08-12
Eirin Wolden 2017-08-10
Knut Jarle og Hilde Lysklett
2017-08-10
Kjære Inger❤️Vi lærte å kjenne deg og familien din, som den herlige, rause og gode storfamilien dere var. Dere åpnet opp for oss den tiden vi bodde på Oppdal, og vi følte oss så velkommen alltid. Tusen takk❤️Vi sender varme tanker til Svein, Audhild og Per Roar og familien. Gode klemmer fra Hilde og Knut Jarle
Til minne om min kjære og eneste søster Inger Bjerke, født Johansen.
Inger kom til verden her i Sandnessjøen 18.april 1943. Bare tre år gammel flyttet hun til Tjøtta. Der ble jeg født året etter. Allerede i 1948 flyttet vi til Nesna, som ble heimplassen vår til vi «fløy ut av redet». Inger gikk etter hvert ut av lærerskolen, selvfølgelig på Nesna. Hun tok senere spesialutdanning i både idrettsfag, engelsk og norsk.
Da hun kom tilbake som lærer på Nesna lærerskole traff hun en trivelig mann fra Oppdal, som da gikk på samme skole. De ble gift og jobbet blant annet sammen i fire år på Trondarnes folkehøgskole ved Harstad. Her fikk de ei datter, Audhild. Senere fikk de også en sønn, Øyvind, og slo seg til slutt ned i Oppdal. Her var begge lærere helt fram til de pensjonerte seg.
Det ble mange trivelige besøk i alpinbygda der vi blant annet har feiret rundt 20 påskeferier gjennom årene som har gått. Både jeg og min familie fikk oppleve den utrolige gjestfriheten til både Inger og hennes mann Svein. En stor takk til dem begge og resten av familien.
Så skjedde det triste at Inger fikk konstatert ALS, en grusom sykdom som på under to år gjorde hennes liv til et mareritt. Det var trist å se ei sprek og sprudlende søster bare visne hen.
Inger sovnet inn onsdag 2.august 2017 heime med sine nærmeste rundt seg. Vi sitter tilbake med utrolig mange gode minner.
Takk for alt!
Din bror Rolf
Fineste tante Inger.
Takk for alle flotte barndomsminner fra påskeferie i Oppdal, somre sammen på Helgeland og ellers alle fine stunder sammen med deg og dine.
Du vil bli husket som omtenksom, positiv, omgjengelig, sprek og alltid inkluderende. Tror aldri jeg har opplevd deg sur eller i dårlig humør og du tok deg alltid tid til å spørre hvordan jeg hadde det og var interessert i meg og mine.
Er så trist å tenke på at du skulle bli plaget med sykdom og få en sånn avslutning på livet, det hadde du ikke fortjent. Beundrer deg for måten du taklet sykdommen på og er takknemlig for dagene vi fikk sammen nordpå i sommer.
Hvil i fred❤️
Kjære tante Inger❤️
Tusen takk for alle de fine stundene vi har hatt sammen. Sitter igjen med mange gode minner fra bl.a. Helgeland og Oppdal. Setter stor pris på alle skiturene vi ble 'dratt med på' slik at jeg lærte meg å bli glad i å gå på ski. Du var en raus og inkluderende person som alltid var blid og positiv. Det er trist å tenke på hvor plaget du ble av sykdom, enda så sprek du var. Du vil bli savnet.
Hvil i fred. Klem fra meg
Kjære Inger,
Jeg vil minnes deg som en familiekjær dame som jeg var så heldig å få dele et studieår på Dragvoll sammen med. Vi delte forelesningsnotater og togturer til og fra Oppdal. Vi var superpendlere og diskuterte Duun såvel som Ibsen og Postmodernisme mens toget buktet seg gjennom det trønderske landskapet og vi plutselig var fremme på stasjonen. Jeg beundret håndskrifta di og du beundret tolkningene mine. Du fortalte så levende om studietiden i din ungdom, gleden over å følge spiringen om våren og det gnistrende skiføret i helga som var. Som innflyttere i Oppdal delte vi lengten etter kysten og hjemstedet, men også gleden over fjellbygda og det gode livet i Oppdal. Du inspirerte meg med din læringsglede i moden alder og jeg satte stor pris på samtalene med en klok og flott dame. Tankene mine går til dine nærmeste som sørger over et stort tap. Takk for minnene. Et liv er så verdifullt. Hvil i fred