Det der var en fryktelig tung beskjed å få Oddbjørn , og det sier oss mye om hvor skjørt og uforutsigbart livet kan være. Vi har jakta i mange år sammen, de eldste av oss siden midt på 90-tallet. Gjennom åra har vi lært deg å kjenne som en ordentlig familiemann som snakket mye om både Mona, barna dine, og ikke minst barnebarna. Du hadde nye historier om dem hver gang vi møttes, og det var ingen tvil om hvilken betydning familien hadde for deg. Men det var som jaktkamerat vi kjente deg aller best. Du var en utrolig rutinert og dyktig jeger. Med erfaring fra all type storviltjakt , sammenholdt med din erfaring som hundefører gjorde deg til en stemme å lytte til i alle sammenhenger.
I dag minnes vi alle kveldene i jaktbua hvor vi gikk gjennom dagens jakt. Noen ganger hadde vi lyktes, felt dyr og fått det ned til gården, og vi fikk følge deg nesten hvert et skritt gjennom terrenget i din oppsummering. Andre ganger hadde vi utur, og vi måtte finne årsaken. Du stilte store krav til deg selv som hundejeger, og var ikke nådig mot deg selv hvis du mente du ikke hadde gjort jobben godt nok. Slik var du også lærerik for de som etter hvert kom inn på laget, og du satte en standard som vi skal være stolte av å ta med oss inn i framtida.
Vi minnes alle de lange timene i snø, sludd og vind, der vi postjegerne venta på beskjed fra deg om det var dyr i drevet, eller hvor du var. Og vi visste at det var nytteløst å spørre. Postene må alltid være årvåkne fikk vi høre.
Vi minnes også de mange middagene der du rakk å sovne og våkne flere ganger, for så å slokne i godstolen rett etterpå. Du sov mye, men var aldri først i seng.
Du var en hedersmann Oddbjørn, og det vil være umulig å fylle tomrommet etter deg på et jaktlag. Der snakker jeg sikkert på vegne av de andre lagene du var med i også. Men vi er nødt til å prøve. Det vil bli rart å gå inn mot en ny jaktsesong og vite at du ikke er blant oss. Senga di vil nok stå urørt til høsten, og det vil prege oss alle. I løpet av ei elgjakt sitter man mange timer alene, og man får tid til å tenke og reflektere. Jeg vet hvor mine tanker ofte kommer til å gå, og jeg vet jeg snakker på vegne av mange.
Takk for det vennskapet vi fikk med deg.
En siste hilsen fra Brøttem jaktlag. Ingun, Jan, Snorre, Jan Terje, Oddvar, Atle, Tom, Ola, Odd, Claus Andreas, Mads og Ole.
Vis mer
Vis mindre