Sophie Elnan Flatval

Kondolerer

Kjære Sophie, tapre søskenbarnet vårt.   Vi vokste opp bare et muntert ørretsprang fra hverandre. I Trondheim. Med røtter på en liten plass som heter Flatval på ei lita øy som heter Frøya. Det fortelles at bestefaren vår, Ulrik, en gang tok med kona, Sofie, til byen i jekta Josefine og løftet henne i land på Fosenkaia blant damplokomotiver og biler med eksplosjonsmotor og ropte:   - I dag skjøtte vi itj pæng, kjærring, vil du ha ei appelsin eller skal vi ta trikken?   Begeistringen smitta over på to av sønnene. De flytta til Trondheim og ble møbelsnekker og kjøpmann og delte leilighet før de giftet seg og vips så var vi tre søskenbarn og slekta spredde seg ut over landet og over mange yrker. Generasjonene før oss ble fiskere eller bønder, på Frøya ble de fleste onklene våre fiskerbønder. Du var den som falt lengst fra stammen, designet togkupeer i Japan, skipsinnredninger i Korea. Du levde et eventyrlig liv, Sophie. Det fineste eventyret levde du med John.   - Jeg vant i Lotto, sa du da dere ble et par. Førstepremien.   Du glemte aldri røttene på Frøya. I år fikk vi ikke til en tur utover. Den skulle vi ta neste år. Kjære Hermann og Andrea og John, hjertelig velkommen hjem til røttene skal dere være.   Vi er stolte over å kunne si: Sophie Elnan Flatval, hun var søskenbarnet vårt. Blir med oss videre, hun.   Aase Marie og Torbjørn med familier