Kjære Pappa.
Gratulerer med din første farsdag i himmelen ️ ️
Sorgen holder tårekanalene aktive - hjertet blør.
Savnet av ditt nærvær og din gode latter og ditt ustoppelige gode humør,
den sterke bauta du alltid var utfordrer helt ærlig livsgnistnerven.
Før spiste jeg alltid kake på farsdagen men idag har jeg ikke lyst på det.
Livet har gitt sorg og utfordret før også men å miste deg pappa - min bauta og klippe i livet det er det vondeste som har skjedd meg.
Presten beskrev det så fint og sant - jo større sorg jo større var kjærligheten.
Sorgen er større en minnene enda Pappa, men jeg vet at med alle de sterke optimistiske positive genene jeg har fått etter deg vil minnene en dag overdøve sorgen ️
Og jeg lover å holde mitt løfte til deg - å holde godt fast på stafettpinnen å være den Bautan du alltid var for hele gjengen din! ️
Lag deg en himmelsk vakker farsdag med dine fine Pappa ️
Peace & Love.
Kjære pappa - det gjør så ufattelig vondt å vite at vi aldri skal holde hverandre i hånda mer.
Aldri mer får jeg høre latteren din, se smilet ditt og din varme utstråling.
Alle tlf samtalene med deg er over.
Aldri mer skal vi spise kaker og kose oss sammen og med barnebarna og oldebarna som du elsket over alt på jord. Et Goffahjerte av de sjeldne har sluttet å slå 💔
Du var min Bauta og trygge havn i 58 år!
Ei havn å legge til når jeg trengte det.
Du har alltid vært her og alltid stilt opp! Du var alltid så stabil og trygg!
Pappa du var hel ved hele livet!
Å miste sin Bauta gjør ubeskrivelig vondt sjøl om jeg er godt voksen.
Sterke kjærlighets bånd setter dype spor. Hjertet blør og sjela sørger.
Det føles så tømt her uten deg 😥
Vi har sett på masse bilder nå den siste mnd og du smiler så sprudlende og glad på ALLE bilder! Alle!
Du hadde en vanvittig sterk og strålende utstråling. Du var kjemt for din positive innstilling og sprudlende latter!
En diplomat av de sjeldne. Du så alltid det fine i alle - sa aldri et vondt ord om noen, og derfor var du så godt likt av alle!Alltid løsningsorientert, realist og optimistisk.
Du klagde aldri. Hardtarbeidende med en høy arbeidsmoral!
Du ville være den beste for laget så du logget aldri av jobben.
Ringte jobb tlf på kvelden eller i helgene og noen trengte hjelp tok du alltid tlf.
Du var en bauta der også - en man alltid kunne regne med.
Du var en pappa med de gode holdninger og beste verdiene! Du har hel ved du pappa!
Ærlig og oppriktig!
Vi to er steinbukker begge to pappa og steinbukker kan være sta å stå på sitt. Vi hadde våre diskusjoner og det hendte seg du ikke forsto deg på meg når jeg ville ut på nye eventyr - eller starte noe nytt.
Du var fornøyd med det kjente trygge - det nære kjære - likte plankekjøring - men du hadde alltid trua på meg når jeg delte mine drømmer og planer!
Takk for at du ble pappaen min. Jeg er så stolt av deg og det!
Takk for en trygg og god barndom oppi Brekka. Takk for de beste sommerferieminnene!
Teltferier til inn og utland.
Senere slalomferier i alpene.
Sterke minner - takk kjære pappa 🙏🏼
Takk for alle de fantastiske årene på Oppdal på hytta vår oppi Stølen.
Paradis på jord for deg og oss jentene dine!At du har vært en av Oppdals ivrigste alpinister gjennom tiår på tiår er helt klart! Du elsket livet på hytta med innlagt snurredo og vann fra bekken.
Du var alltid først opp på hytta.
Det var alltid sol eller sol i kantene!
Du tok første heiskrok opp når heisen startet og siste heiskrok opp før den skulle strenge!
Slikt blir det muskler av så takk for at du lærte meg å elske å stå på ski og være ute i snø og vind!
Det lærte meg å være utholden å finne gleden i mye ruskevær!
Ja for der var alltid sol enten på himmelen eller ut i kantene som du ofte sa. For en væroptimist!
Takk for alle de fantastiske skidagene år etter år!
De beste årene ever pappa!
Jeg savner de enda!
Ja for jeg er nok gammelt gjort og synes alt va likar fær!
Savner enda familielivet og hyttelivet slik det en gang var!
Du elsket livet som morfar og oldefar.
Du hadde en genuin tilstedeværelse - en ekte gledesspreder.
Som naboer oppi Brekka i ti år ble det veldig sterke bånd knyttet!
Så heldige vi var alle sammen.
Da du ble morfar til Marte ble hun med deg i slalom bakken før hun fylte to år.
Du og mamma kjøpte ski i julegave! Du var så stolt! Vinterhelgene ble tilbragt på hytta i Stølen.
Da Espen ble født var du klar for å lære han å kjøre slalom.
Videre Bødvar og Frida!
Alle ble lært opp til å kjøre pene svinger. Du var en stolt morfar og Goffa!
Alle fire sitter igjen med sterke minner de alltid vil huske med smil og takknemlighet!
Da du knuste foten var du fast bestemt på å kunne kjøre på ski igjen. Slalomskoa sto under vinduet som vendte mot Stølen. Der sto de i mange år så gleden var stor da du fikk foten nedi! Og joda du kom deg tilbake til bakken!
Du levde alltid så sunt pappa så hvem kunne tro at Alzheimeren skulle komme å ta deg!
Den snek seg inn og i 2017 ville du ikke kjøre bil mer.
Du kjente det nok men sa ikke noe eller ville ikke snakke om sykdommen.
Mamma ble din klippe og dere koste dere og var aktive! Dere viste kjærlighet og livsglede! Fant på masse og to og fikk syv fantastiske år.
Du var så fin og mild til siste slitt pappa!
Du viste en dyp takknemlighet til mamma og ga henne ros og vakre kommenterer og komplimenter! Dere var så fine ️
Det ble en sterk, vond men også vakker siste uke på Oppdal sykehjem. Vi jentene dine passet på deg og vi passet på hverandre hele uken.
Vi holdt deg i hånda døgnet rundt, vi mimret, lyttet til vakker musikk, skravla, lo og gråt. Det lille rommet var fylt med lys og kjærlighet og på nettene sov vi fire på rad og rekke.Du reiste over på den andre siden lørdag 17/ med oss tre jentene dine, dine to stjerner - barnebarna Frida og Marte hos deg. Du reiste så alt for tidlig men det skulle bli slik sa du til meg.
Nå er du fri som fuglen!
På gjensyn pappa - vi sees igjen!
Savner deg og Elsker deg.
!Brit ️
Tove, Bodhild, Liv, Arne, Kåre, Marit og Henrik Brendryen minnes Einar med glede. Mange gode minner frå bryllupsfeiring og slektstreff. Fred være med Einar sitt minne!
Kjære Einar
Du og jeg møttes høsten 1998. Du hadde knekt leggen din oppi slalombakken denne vinteren og det ville ikke gro seg helt til.
Du hadde lest at du måtte spise mere proteiner. Byggestenene i maten. Og jeg var hjemme hos deg og Astrid oppi Brekka og fortalte om Herbalife som jeg akkurat hadde startet med.
Dere ble en av mine første distributører og ble veldig glad i alle produktene. Leggen grodde og ble helt fin. Du starter da opp med sykling og vi har sjelden sett en så sprek kar på sykkel med Herbalife logo på brystet🙂
Det har vært over 25 år med minner. Vi har opplevd mye sammen både her hjemme og på alle reisene utenlands .
Du var en gledes spreder i miljøet vårt og er savnet ️
Hvil i fred kjære du - så lukker jeg deg inn i hjertet mitt️