Takk for godt vennskap og gode minner fra Follo-tida, kjære Eldrid.
Jens Bjørneboe sa: «Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn. Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare små hoder. Derfor krever lærerkollegiet av ham at han også selv skal møte frem som et helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer».
Å bli husket som lærer er et ønske vi lærere har. Å ha hatt betydning for et ungt menneske. I dag fortalte jeg min klasse om deg og det å ha et forbilde. Du er mitt forbilde. Vi var så glade i deg, Eldrid. Du fikk oss alle til å føle oss unike. DU var Bjørneboe sin lærer. Et godt menneske som så gode egenskaper i alle og løftet oss. Takk for alt.
Takk for alt, kjære Eldrid. Du var et av de beste menneskene jeg har kjent. Vi hadde mange trivelige år sammen på Innset skole. Kanskje husker jeg enda bedre det glade smilet ditt når jeg kom på besøk etter at du ble pensjonist. Jeg kommer til å savne deg.
Min medfølelse i sorgen til familien.
Kjære liksombestemor
Takk for alle de fine og gøye stundene vi hadde sammen. Det var alltid husrom inne hos deg, og det var ekstra godt når vi stalljentene kunne komme inn på den fantastiske blomkålsuppa di og snakke løst og fast med både deg og liksombestefar. Det var alltid lattermildt, trygt og godt. Jeg minnes så godt, der du du sitter ved husveggen og nyter sola, og vinker meg og Johanne en fin ridetur.
Ekstra hyggelig var det perioden jeg var i forsvaret, og vi ikke kunne møtes så ofte. Da var det alltid så hyggelig å få brev fra deg. Da var alle rundt meg så sjalu, og skulle ønske de også fikk det. Jeg er så takknemlig og glad for «brevpratene» vi hadde. Du var ei klok dame med så mange fine ord, som jeg tar med meg videre i livet. Jeg er så glad for at du kalte deg for min liksombestemor, for det var det jeg følte om deg også.
Savner deg Eldrid, jeg er så glad i deg.
Med vennlig hilsen
Victoria Sæther Berg
Kjære mormor
Det va bestandig så godt å kom til dæ å morfar. Mitt sommerparadis. Det var bestandig godt vær, minus nån haglbyga i ny å ne. Det e sånn æ huske det værtfall. Vi sprang ute å lekte, og du satt på trappa å Steika vaffler til oss. Æ trur det gikk hardt for sæ i skoffa med kokesjokolade på kjøkkenet de somran, men det blei aldri tomt. Trist va det hver gang det va på tide å kjør nordover igjen. Vi satt i bilen å gråt, mens du å morfar sto på trappa å vinka.
Når det nærma sæ bursdag venta vi spendt på pakke i posten. Der va det nemlig alltid ei hjerteforma sjokoladekake, glasur å geletoppa i tillegg til gave. Etter æ flytta til Trondheim va æ en del oppe hos dæ å morfar i helgen. Du visste ikke ka godt du sku gjør for mæ. Å sånn va du mot alle. En vakker person.
Nu gjemme æ dæ i hjerte mitt, til vi en dag sees igjen.
Sov godt kjære mormor. Glad i dæ
Vår inderligste kondolanse til familien!
Hilsen Gry, Gyda og Knut.
Vi kondolerer!