Sigurd Andreas Høiberg

Takk for gode minner, ikke minst feiringen av din 90 årsdag.

Takk for godt naboskap i Høgmovegen i mange år. Sigurd hadde glimt i øyet og var en humørspreder med stor H. Da det var tid for hårklipp ble vi sendt til Sigurd ; først i kjelleren på Grøsethkafeen, senere i Joramo-huset. Ei plate å sitte på ble lagt over armlenene på frisørstolen, og deretter på med frisørkappe og krepp-papir rundt halsen. Kort ved ørene og kort i nakken. Og en dæsj med god-lukt tilslutt. En hedersmann har levd livet, og vi sitter igjen med gode minner.

Min dypeste medfølelse i sorgen.

Vi føler med dere nærmeste i sorgen og savnet. Alt gikk så fort på slutten. Men vi er sikre på at dere - etter hvert - blir sittende igjen først og fremst med alle de gode minnene. Sigurd fikk leve et langt og godt liv.
Det skulle bli slik at for oss uti Dala ble Sigurd en kjent og kjær kar som har fulgt oss i fire generasjoner!
Det hele startet på denne måten: Jeg var i min ungdom, og hadde nettopp fått førerkort. Det var fredag ettermiddag, og dagen etter skulle vi i bryllup. Mor mente jeg fikk ikke dra før jeg fikk klippet av det verste av Elvis-sveisen min! Jeg fulgte ordre, og kjørte av gårde. Det var nok i seneste laget, for Sigurd hadde stengt salongen for dagen. Jeg banket på, og Sigurd åpnet. Jeg nærmest forlangte, litt panisk, han han måtte klippe håret mitt, for jeg skulle nemlig i bryllup! Og for sikkerhets skyld satte jeg foten mellom døra og dørstokken!
Som den snille karen Sigurd var, ble det hårklipp! Vi kom etter hvert i prat, og jeg fortalte at jeg bodde ved et godt fiskevann ute i Storlidalen. For å gjøre godt igjen, sa jeg at han gjerne måtte ta seg en tur - det skulle også bli råd med båtlån.
Sigurd lot ikke vente på seg, og da begynte det lange fiskeeventyret som Sigurd og far fikk sammen i mange ti-år. De fant straks tonen, og fisketurene ble mange. På Dalsvatnet, og til Korgtjønna, og mang en overnatting på den lille hytta der ble det gjennom årene. Til Tovatna på sykkel,og medbragt telt. Skulle gjerne hørt hva de snakket om når de satt ved kaffebålet! Begge hadde absolutt sine meninger, og var passe sta, så de hadde nok mang en god diskusjon! Men respekten for hverandre overskygget alt.
Det ble også mange turer for å prøve laksen: I Driva, Orkla, Gaula og helt opp i Stjørdalen. Og mang en laks ble landet, den største på 19,3 kg. Jeg vet at Sigurd savnet far veldig da han gikk bort i 2015.
Den siste fisketuren de hadde sammen på Dalsvatnet, ble også noe spesiell. Det var to gamle menn på fisketur, og ikke så spreke lenger. En som tilfeldigvis var til stede akkurat da de la inn til brygga kunne berette at det var med nød og neppe de klarte å reise seg opp i båten. De så liksom på hverandre med fortvilte blikk, og prøvde liksom hver sin gang å reise seg opp. Med litt hjelp kom de opp på brygga. Jeg vet ikke hva disse to-karene tenkte akkurat da, men måtte nok innse at nå var tiden for båtturer for de to alene over.

Men det vi vil minnes Sigurd aller mest for, var omsorgen og oppmerksomheten - langt utenom det vanlige. Sigurd glemte aldri de større hendelsene i familien vår - jul, bryllup, begravelser, bursdager og konfirmasjonene. Det var alltid en oppmerksomhet fra Anne og Sigurd. Vi minnes Sigurd i stor takknemlighet, og fred være med minnet.
En siste hilsen fra Anne Brit og Harald Jære